Fighteren Gundersen

Midtstopperbauta Jostein Gundersen har hatt en lengre prat med vår skribent Thore Danielsen. Her forteller han om tidlige barndomsår i Bergen, tiden i Fløya, gleden ved å fighte og mye, mye mer.

Annonse:

Man kan vel ikke beskylde deg for å ha utpreget Tromsødialekt?

- Det skal du få lov å si. Det er jo en ekstremt særegen blanding mellom litt bergensk skarre-r og bergenske ord med et veldig nordnorsk tonefall og nordnorske ord så det er vel ingen andre som snakker som jeg? Kanskje broren min. Kanskje vi skulle lage ei Facebook-gruppe for sånne som snakker slik. Men det blir vel ikke enkelt å finne medlemmer.

Tiden i Bergen og Laksevåg

Du nevner Bergen, men vi kan jo være mer presise. Vi kan jo si Laksevåg. Kanskje derfor vi kan kalle deg en glad laks.

- Ja. Absolutt. Laksevåg og Nygårdsviken. Og Nygårdsmyren Idrettsplass. Var der masse. Vi kalte det bare for Myren. Lærte meg å sykle der uten støttehjul. Jeg er jo en positiv fyr som prøver å se det positive i ting. Jeg gikk på Holen skole et helt år. En skole med mye historie. Den ble faktisk bombet ved et uhell under andre verdenskrig. Det var en stor tragedie. De skulle bombe en ubåtbunker og traff skolen. Ubåtbunkeren var jo der enda da jeg gikk der. Jeg har vært nedpå den. Vi lærte om det på skolen. 

(https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/skoler/holen-skole)

(https://www.nrk.no/dokumentar/xl/70-ar-siden-laksevag-ble-bombet-1.11953377)

Har du slekt eller venner i Bergen som følger med TIL? Eller kanskje mer på Elverum der din mor kommer fra?

- Bestekompisen min frem til førsteklassen, til jeg flyttet, vi har holdt kontakten hele tiden. Det er den sterkeste forbindelsen jeg har til Bergen nå. Han følger masse med på TIL og det jeg gjør nå. Det er veldig gøy. Og på Elverum har jeg jo en stor heiagjeng med mormor og morfar, og onkel og søskenbarn som følger med. Det er jo gøy.

Men var du med i noe buekorps?

- Nei, jeg tror ikke jeg fikk lov av pappa til det. Jeg kunne gjøre hva jeg ville, men akkurat buekorps det syntes han var litt sært så jeg måtte gjerne holde meg unna det. Buekorpsgutt det fikk jeg aldri bli.

Rakk å spille for Laksevåg før du flyttet. Har du noen minner derfra?

- Ja, jeg fikk faktisk spilt et år fotball på Laksevåg. Det var en fin tid. Bare et år, men ei fin tid. Vi hadde noen veldig grønne drakter. Og vi pleide å vinne alle kampene unntatt når vi møtte Løv-Ham. Det var første gang jeg opplevde å tape en fotballkamp. Vi ble rett og slett knust og siden vi var vant med å vinne så var det tøft. Vi tenkte kanskje vi var bedre enn vi var og så møtte vi et lag som var så mye bedre. Og vi var bare seks år. Jeg har aldri vært glad i å tape. Det første tapet husker jeg veldig godt.

(https://www.laksevag.no)

Ble du tatt med som tilskuer på kamp før dere flyttet nordover?

- Pappa tok meg med på Tromsøkamper. Utenom det var vi ikke så ofte på fotballkamper, men vi var altså og så når TIL spilte. Jeg husker f.eks. Péter Kovács og det røde håret veldig godt. Han var jo god.

(https://no.wikipedia.org/wiki/Péter_Kovács)

Flytting til Tromsø

Hvordan var overgangen til snerike og kaldere nord? Men når du har opphav delvis nordfra så var kanskje ikke det så ille?

- Nei, vi var jo en del i Tromsø på ferie og vinterferie og sånn når jeg var yngre. Jeg har jo mye familie her så jeg kjente jo godt til Tromsø. Jeg husker jo enda at jeg aller helst ikke ville flytte. Jeg hadde jo venner i Bergen. Det var tøft å møte opp første dag i andreklasse der alle de andre kjente hverandre. Jeg var nok veldig sjenert og kjente ingen. Det var en prøvelse. Jeg ble tatt godt imot, men det er alltid noen utfordringer når man flytter til andre klasser, snakker litt annerledes og når jeg også hadde et godt øye til Brann i tillegg til TIL så får man jo litt tyn for det også. Men jeg hadde seks fine år på Prestvannet skole.

Overgang til Fløya

Og så en periode i Fløya (de beste på hele øya) etter at du flyttet nordover?

- Jeg begynte i TIL og spilte der i fire år og så flyttet vi alle spillerne og trenerne, hele laget, over til Fløya. Vi hadde et godt lag og vi var ganske ambisiøse. Og vi hadde ekstremt engasjerte trenere som tok oss med på turneringer og det var andre typer regler i Fløya for hvilke turneringer og hvor langt vi kunne reise og sånn. I TIL ble det jo samtidig delt inn i elitelag og sånn og vi ville utfordre de samtidig som vi beholdt den fine gjengen som vi var. Idar Gabrielsen og Odd-Harald Eriksen stod på og skal ha mye av æren for at vi var en fin gjeng og at vi fikk trent masse fotball.

JG
Jostein fra tiden i Fløya.

I den perioden i Fløya så ble dere jo nordnorsk mester?

- Kanskje noe av det største jeg har gjort på fotballbanen er å vinne NNM der vi slo TIL sitt elitelag med mange gode spillere, bl.a. Runar, Mikael og Ulrik. Vi slo dem i semifinalen. Og så vant vi mot Bodø-Glimt i finalen. Det er gode minner at vi vant det nordnorske mesterskapet med kompisgjengen fra Fløya! Etter å ha slått TIL så hadde vi vel egentlig ikke noe valg og måtte bare slå Glimt også, ha ha. Det var ekstremt hyggelig opplevelse, veldig artig og det føltes jo veldig viktig også når man var i det. Skyldes nok konkurranseinstinkt.

Det er så fint når du sier at det var kompisgjengen som vant. Hvor mye kameratskapet kan bety for at man presterer også.

- Ja, det betyr mye. Vi var mange gode fotballspillere. Han som kom lengst sammen med meg var nok Fredrik Michalsen. Han kom over til TIL etter meg og var på A-laget en periode.

(https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Michalsen)

Var du fortsatt en midtbanespiller da du spilte på Fløya?

- Ja, det var jeg. Jeg var faktisk en klassisk indreløper for det meste. Noen blir kanskje overrasket, men jeg har alltid likt å angripe. Har en del mål i meg og er kanskje målfarlig. Jeg var midtbanespiller helt til jeg var 15 år.

Svømmefamilie

Man har jo hørt at du kommer fra en familie som ikke er uvant med å være på dypt vann? Hva ligger i dette med svømmefamilie?

- Ja, det har du helt rett i. Både mamma og pappa har hevdet seg i svømming – mamma Lisbeth Maurstad var  god som både junior og senior. Hun  har blant annet NM gull for senior på 200 butterfly. Pappa Bjørn Hilmar Gundersen var ganske bra da han var helt ung, han har vært nasjonal ungdomsmester på 100 butterfly. I voksen alder er de begynt å delta på verdensmesterskap i vintersvømming – de har blant annet konkurrert i Sibir. De har begge VM gull på 25 meter butterfly i sin aldersklasse fra VM i vintersvømming. Familien har liksom alltid vært svømming.

(https://www.nordlys.no/isbading/svomming/idrettsglede/anestesisykepleier-lisbeth-tok-vm-gull-i-vintersvomming-dette-er-en-annen-form-for-bedovelse/s/5-34-804311).

jostein
Josteins familie har alltid vært gode støttespillere i sønnens karriere. Her er Jostein med pappa Bjørn Hilmar og mamma Lisbeth.

Gundersen spøker med at det ikke alltid har vært like lett å være den i familien som valgte å satse på fotballen istdet for svømming.

-Jeg har liksom skilt meg ut ved å velge fotball i stedet for svømming. Det kan være tøft å stå i det. Har jo fått mye tyn opp gjennom årene fra familien om at fotball er egentlig bare en slappfiskidrett, haha. I svømming så trener de mer og står opp mye tidligere. Det har man jo hørt noen ganger.

Og så har man hørt rykte om at du tidligere drev med friidrett i Tromsø?

- Ja, jeg gikk på friidrett. Det var pappa som pushet meg litt på at jeg burde drive med litt annet i tillegg til fotball. Så jeg holdt på med friidrett ihvertfall hele ungdomsskolen til det dabbet litt av og jeg bare ville spille fotball. Det er veldig nyttig for meg å ha litt friidrettsbakgrunn, tror jeg. Fikk trent mye styrke, spenst og løping som er veldig positivt nå for meg som fotballspiller. Når jeg ser tilbake på det så var jo pappa faktisk smart som pushet meg til det. Det var absolutt ikke det dummeste jeg kunne gjort. Jeg er veldig glad for at jeg har gjort det. Jeg gjorde jo egentlig alt mulig i friidrett, men det jeg kanskje var best på i forhold til de andre var nok 800 m. Jeg likte veldig godt allsidigheten for jeg hadde jo fotball som der jeg ønsket å være best og hadde tanken på at jeg hadde lyst å være god på alt i friidrett og at det kunne hjelpe meg i fotball. Så friidrett ga atletiske ferdigheter og kombinert med det tekniske i fotball så har det absolutt ikke vært dumt for meg. Og det er ikke dumt for de unge at de gjør andre ting ved siden av fotball. Ihvertfall til man kommer opp i en viss alder der man må spesialisere seg så vil det å ha noe annet ved siden av vil bare være positivt.

Hadde sesongkort på Alfheim

Var du noen gang tilskuer til fotball i Tromsø mens du selv var ung?

- Ja, var ofte på kamp. Vi var et gjeng fra Prestvannet, nesten hele klassen, som hadde sesongkort og stod på ståtribunen bak sørmålet. Det var jo ikke alltid vi fulgte like mye med på kampene. Men vi var der og jeg er vokst opp med kamper på Alfheim. Måtte jo også ha med meg alle kampene mot Brann. Det var en periode der jeg hadde Branndrakt med Helge Haugen og likte Brann like godt som TIL. Det var vanskelig når de møttes. Da var det kjærlighet for begge lag. Nå er det jo mer og mer TIL, men da jeg var nyflyttet fra Bergen så var jeg jo glad i Brann og. Og de vant jo seriegull i 2007, de var veldig gode og det var gøy å følge med på de. Helge Haugen var jo ekstremt utholdende. Det var løpskraft og kondisjon. Han var en midtbanespiller med en bra motor som jeg så veldig opp til. Og han har jo spilt på TIL også.

(http://statistikk.til.no/spiller/helge-haugen)

dfw
Jostein Gundersen var tidlig å se på Alfheim. Kanskje drømte gutten om å få spille en dag på A-laget.

Pizza-reklame

Har jo lagt merke til at du allerede er godt i gang med å bygge et grunnlag for ny karriere etter fotballen. Det er vel litt vel tidlig? Men vi aner en humorist/skuespiller/revyartist i deg. (Yonas-pidsa)

- Ja, Martin Skaug sa det veldig fint: det var jo terningkast 6 og 1 på samme tid. Ruben sa vel at vi måtte gjøre det oftere. Men jeg tror vi må trene litt mer. Artige greier. Jeg hørte jo ikke publikum mens vi holdt på, men de må jo ha vært der, ha ha.

Uansett hvilken TV-kanal man slår på så er det jo de samme 20-30 kjendisene som går igjen. Så der har dere jo et marked for å slå dere inn?

- Ja, det kommer flere skuespilleropptredener nå fremover så det er bare å følge med. Det er en del skjulte talenter i TIL-garderoben så vi har noe å falle tilbake på. Det kommer noen videoer fra Harila og noe andre plasser vi har vært. Det er Rindestu i klubben som jobber med dette. Han er veldig flink, har jobbet i teater og sånn og er veldig kreativ. Han finner på litt sprell og det er jo også for å gjøre litt for samarbeidspartnere.

Liker å fighte

Det er jo enkelte lag man nesten synes det er morsommere å vinne mot enn andre. Da jeg snakket med Lasse nevnte han en hjemmekamp mot RBK der du og han scorte hver deres mål.

- Ja, det var virkelig gøy. Det var en av de beste opplevelsene jeg har hatt på fotballbanen. Vi vant 2-1, vi spilte en veldig fin fotball og vi var modige. Jeg scorte på en corner og det blir jo nesten ikke bedre enn det. Og Lasse satte inn 2-0. Vi hadde en god start på sesongen og det var artig å få de opp hit og vinne kampen med publikum som var rundt oss også.

Men hvis jeg nevner en bortekamp mot de samme der du nesten sjokkerte - vet du hvilken kamp jeg tenker på?

- Ja, jeg husker godt den kampen der. Det var en 16. mai kamp og fullsatt Lerkendal. Og Glimt var nede i OBOS. Rosenborg trodde vel at de bare skulle hente hjem seieren der. Jeg tror vi ledet og så fikk jeg en hodesmell rett og slett. Og i stedet for å legge meg ned så kjempet jeg videre. Og så fikk jeg en ny hodeduell rett etterpå. Og jeg skjønte veldig godt etter kampen at det ble lagt merke til av tilskuere og supportere.

Jeg synes jo du er litt beskjeden der. Det var så sykt å se på og der spilte du deg inn i mange hjerter.

- Jeg skjønte etter kampen at jeg hadde spilt en veldig god kamp. Og jeg hadde vel mange klareringer. De trykket jo oss ganske hardt og det var flere situasjoner der jeg fikk ballen vekk, men jeg har alltid vært en fyr som fighter. Synes det er gøy å fighte og det kom jo frem der. Selv om gjorde litt vondt så er det jo litt artig også. Bare ha adrenalin og ønske å få den ballen vekk, da har man ikke tid til å ligge nede og ha vondt.

Da har man ikke tid til å ha vondt? Akkurat! Men altså: fotballens festdag, 16. mai, borte mot Rosenborg som tror de skal cruise inn, og - som du sier: Glimt nivået under, og så en seier i en fighterkamp! Det er jo både julaften, bursdag og fest hele veien. Det kan jo ikke bli bedre?

- Nei. Og jeg har aldri ellers opplevd en sånn ramme rundt en kamp med 22.000 tilskuere på Lerkendal. Og den sangen før kamp. Det var nesten gåsehud før kampen. Det var sykt gøy at vi vant i tillegg.

-I dag skal jeg dø ved din side

Så til den kommentaren om å "dø ved siden av"?

- Det var Bodø-Glimt borte. Det var i slutten av juli 2016. Vi vant ihvertfall 3-0. Bortekamp og jeg var bare så giret. Vet ikke om jeg hadde spilt borte mot Glimt tidligere i gjeldende kamp. Men så var det litt humoristisk stemning også, og så sa jeg til Kent-Are som spilte venstreback: "Kent-Are, i dag skal jeg dø ved din side". Og det gjorde jeg jo også med en oppofrende spillestil. Runar scorte det første målet. Aron det andre. Og jeg det tredje.

Jeg tenkte ikke så mye over det jeg hadde sagt, men så fortalte jo Kent-Are hva jeg hadde sagt, ha ha. Egentlig bare gøy i ettertid. I garderoben så tulles det litt med det, men det er fortsatt litt artig at jeg sa det. Og det hender jo enda at andre spillere kommer bort til meg og sier "i dag skal jeg dø ved din side". Både i kamp og i trening så er det noen som drar den opp med jevne mellomrom.

Har du et høyt adrenalinnivå siden du har så høy smerteterskel? Eller er det bare det at du enda ikke har lært å rulle avgårde mens du spiller at du er døden nær?

- Ja, jeg er med på den smerteterskelen ihvertfall. Jeg vil nok si jeg er en litt hard type på banen. Jeg tåler en trøkk og er glad i dueller. Liker situasjoner der jeg virkelig må grave dypt og gå skikkelig til. Det er en del av fotballen som jeg setter pris og synes er skikkelig gøy. Det skal mye til for at jeg går av en fotballbane. Spillestilen min er jo ikke bare at jeg gir juling. Jeg får jo litt juling også. Som oftest går det fint hvis man tråkker skikkelig til. Det er verre hvis man holder litt igjen. Det handler jo om å være den som trekker seg minst mulig.

Så en god kamp for deg er når du i garderoben etterpå teller over alle støtskader og øm muskulatur osv.?

- Ja, hvis jeg har hatt en bra klarering eller bra blokk, altså gjort noe godt i forkant, og får meg en smell så er det på en måte en deilig smerte.

Satte Bendtner på plass

Hvilke(n) motspiller(e) synes du det er morsomt å ha lurt?

- Vel, det er jo mange som klager på meg på trening. At jeg gir for mange trøkker der, ha. Men når jeg spiller kamper så tenker jeg egentlig ikke så mye over det. Det er ingenting personlig, det er det samme hvem jeg møter. Men hvis jeg skal nevne en så var det jo gøy å sette Nicklas Bendtner på plass på Lerkendal. Han ble sur etterhvert og klagde på medspillere. Og hvis en spiss begynner å klage på medspillerne så gir det meg en god energi bak i mitt hode. Og da tar jeg gjerne en smell til for laget.

Noen mål du husker godt?

- Ja, da er det naturlig å begynne med første kamp for meg. Det var mot Haugesund hjemme. Det var en stor opplevelse.Og så den gangen hjemme mot Rosenborg der jeg og Lasse scorte. Men også, selv om kampen i seg selv ikke var så stor for meg, så var det gøy å score mot Sarpsborg borte i 2018. Litt fordi det ikke gikk helt greit i kampen før. Så det var deilig å slå tilbake. Og så må jeg jo nevne målet i 3-0-seieren borte mot Glimt.

Man forventer jo ofte ikke mål fra dere i de bakre rekker annet enn i faste situasjoner?

- Som jeg nevnte tidligere så mener jeg at jeg har noen mål i meg. Og den friheten som jeg opplever på offensive dødballer den er det så deilig å ha. Ellers som midtstopper så er det jo mange taktiske vurderinger der du må ta hensyn til det defensive og balanse i spillet og sånn. Når jeg er på offensiv dødball så tenker jeg bare på en ting. Det er å dose den ballen i mål og det gir meg en frihetsfølelse. Men så er det jo også som f.eks. mot HamKam, et spillemål der jeg kommer litt høyere i banen fordi jeg ønsker jo å bidra offensivt også.

Sangstjerna Sivertsen

Hvem av Gutan vil du si har den vakreste sangstemmen?

- Erlend Sivertsen. Han luftet sangstemmen etter at vi hadde rykket opp. På festen etterpå da vi var kommet hjem så dro han opp den stemmen! Den så vi ikke komme. Han sang "All of me" av John Legend, en skikkelig rolig sang så det var helt rått. Han var dyktig.

Hva står øverst på ønskelista til jul?

- Det må være god julemat med familien, ikke mer enn det. Og en god samtale rundt bordet.

Fremtidsdrømmer

Fremtidsdrømmer? Flere landslagskamper?

- Prøver bare å være tilstede i nuet så håper jeg at jeg kan vise enda mer på banen. Landslagekampene var jo U21. jeg var aldri på landslag som yngre. Har jo på en måte vært en litt "late bloomer". Jobbet hardt hele veien og så plutselig når jeg nivået. Det er ganske uvanlig at U21 er første landslagsdeltagelse. Men alt er mulig i fotball. Ting snur fort den ene eller andre veien så det er bare å jobbe på. Men det er ingenting jeg har mer lyst til enn å få til noe med TIL. Det er jeg virkelig sugen på. Det er ikke mye som kunne slått f.eks. et cupgull med TIL.

Enn lenger ut i verden?

- Jeg føler jo at jeg enda kan utvikle meg, så får vi jo se hvor langt jeg kan nå. Jeg kommer ihvertfall ikke til å bremse. Og skulle jeg velge og vrake helt fritt så blir det litt vanskelig. Men da blir det kanskje Real Madrid. Og så død ved siden av Sergio Ramos som i likhet med meg er en kriger. Det er vel nesten ingen spillere i verden som ville takke nei til Real Madrid. Det er jo ikke sannsynlig, men så komme tilbake til TIL og spille stopper og ta et cupgull og et seriegull. Det hadde vært en fin avslutning på karrieren, ha ha.

Savner tilskuerne

Det er vel ikke alltid like positivt engasjement fra sidelinja, men har du noen morsomme minner om dette?

- Noe som har vært gøy? Da må den være det å bli buet på av halve Lerkendal etter den hodeskaden som vi snakket. Jeg ble jo sendt ut pga. hodeskade. Men idet jeg går over den streken så tenker jeg jo at jeg må jo være med å spille! Vi ledet jo og jeg piler til midten så jeg kan komme meg inn igjen. Da ble det kolossal buing og roping og folk viste fingeren og sånn. Og Rosenborgsupporterne mente at jeg ikke hadde det så vondt som jeg hadde det siden jeg var så raskt oppe igjen med en gang spillet var igang. Jeg så sinnet i øynene deres og det var ganske gøy. De trodde nok jeg latet som om jeg hadde det vondere.

Har du savnet sidelinja i år?

- Ja. Ja både hjemme og borte. Man har jo lyst å ha tilskuere og folk på sidelinjen. Det gir jo energi til oss spillere å ha den atmosfæren rundt. Jeg savner det sykt mye, det å gå ut på Alfheim-matten og ha fullsatt stadion og folk som heier deg frem når det går bra. Det gir en spesiell følelse.

Annonse fra Obos-ligaen: