Selv om det er snakk om fotball så starter Svein Morten med det han gjerne beskriver som å overrekke en stafettpinne til TIL.

- Jeg har vært sportssjef i syv år, jeg har jobbet med spillerlogistikk, jeg har jobbet med nettverkene der ute og agenter. Og på det grunnlaget tror jeg genuint at TIL kan gå ett steg til og hele veien på en nordnorsk profil. Litt sånn Bilbao-tenkning. Tromsø er jo en veldig åpen og internasjonal by så det betyr jo ikke at man skal lukke igjen for det som kan være en fremtidig McCabe (https://statistikk.til.no/spiller/mike-mccabe) eller Kara (https://statistikk.til.no/spiller/kara-mbodj), men at man har et enda større fokus på Nord-Norge og det å bygge opp nettverkene i nord. At man har tro på de spillerne som er her. Og gir dem tro på seg selv. Det har jeg sagt internt og og jeg har invitert klubben til å ha ordentlig tro på nordnorske spillere og de miljøene som finnes her nord.

Det må jo ha vært en usedvanlig vanskelig jobb å hente inn spillere? Særlig når de kommer langveis fra? Spilleren kan være teknisk flink og taktisk flink og samtidig streve med å komme helt på plass i nye omgivelser i Tromsø?

- Ja. Og det er en av årsakene til at jeg har stor tro på å ha et sterkere fokus på Nord-Norge. Og at de spillerne man henter ute allerede er spillere som presterer  på Eliteserienivå, eller på nivå med Superligaen i Danmark og sånn. Altså spillere som har litt erfaring og som du vet kan gå inn i laget. Og at de andre spillerne er spillere som man jobber med og utvikler i Nord-Norge.

- Det baserer jeg jo på de erfaringene jeg har. I det å hente en spiller til Tromsø så er det mange faktorer som skal klaffe. Samtidig så ser jeg jo at mange av de spillerne på 12, 13 og 14 år som er rundt her i Tromsø og ellers i Nord-Norge, de er kjempegode. De må vi ta vare på sånn at de ikke mister trykket sitt, eller at de drar ut til Nord-Sjælland, PSV Eindhoven eller til andre klubber i Norge. Jeg tror veldig på det å snu litt på fokuset og se litt mer på Nord-Norge og hva vi kan få til. Da tror jeg vi kan utvikle mer identitet, kultur og laget.

- Det som er viktig når jeg sier dette er jo ikke det at man skal kun ha nordnorske spillere, men jeg tror på denne retningen for å kunne få de beste sportslige resultatene. Jeg tror at da bygger man mange gode spillere gjennom det fokuset man har, den jobben man gjør og de treningsfasilitetene man har. Og så viser man at man har tro på spillerne og lar være å bruke så mye økonomiske og menneskelige ressurser på å få tak i noen som kommer langt borte fra. Særlig hvis man ikke har bygd opp et scouting-nettverk som er godt nok til å kvalitetssikre at det er akkurat de spillerne man vil ha. Det er litt av den retninga jeg har forsøkt å spille inn. Det er mulig å stramme til med en nordnorsk satsning.

- Man må se spillerne uten å skjemme dem bort. Man må sette krav til dem, men samtidig se dem. Man må ikke bare ha den holdninga at "du er ikke bra nok så vi henter en utenfra". Det vil være veldig viktig hvordan man bygger dette i klubben. Det handler om å nå sportslige resultater som Tromsø og Nord-Norge kan være stolte av. Det betyr at man må opp på øvre halvdel i Eliteserien, og at man av og til kan nå Europa.

Når du nevner Europa og Europacupkamper, har du selv noen minner fra spesielle episoder i slike kamper da du var spiller?

- Vel. det verste og beste minnet var nok det å spille mot Chelsea på Stamford Bridge (https://www.chelseafc.com/en/stamford-bridge). Sitte der i bussen i London og vi føk forbi trafikken med politieskorte for deretter å komme inn på Stamford Bridge for å spille europacup. Det er et minne jeg aldri kommer til å glemme. Og så var det jo sånn at kampen ble beintøff fordi Chelsea var et bra lag med gode spillere. Vi tapte 7-1 til slutt og vi fikk Jonny utvist. Men det som samtidig er en artig historie var at etter kampen så ser jeg at flere av Gutan bytter drakt med Chelseaspillere. Sikkert som et minne, og flere av dem har sikkert fortsatt en Chelseadrakt fra den kampen der. Selv var jeg ganske skuffet og gikk i garderoben uten å bytte drakt. Men jeg fikk med meg at Zola (https://feelchelsea.com/chelsea/who-is-gianfranco-zola) byttet drakt med dommeren! Jeg tror ikke det hadde gått i dagens fotball, det at dommeren bytter drakt med en spiller. Det var jo en dommer som ba Håland om autografen og det ble det jo stort oppstyr rundt.

Tidligere hadde jeg en prat med en som har vært oppmann i Odd i en mannsalder. Han nevnte en kamp mot TIL som ble spilt i Tromsdalen. Spilte du den?

- Ja. Jeg spilte den kampen. Og jeg spilte veldig godt, ha, ha. Vi vant 5-0 og jeg hadde en eller to målgivende. Den ene der jeg på et innlegg plantet ballen i hodet på Rune Lange og han scorte. Jeg husker faktisk enda en artig historie fra den kampen, og det er den at Gaute Helstrup spilte den fra start. Og han gjorde sin beste kamp i TIL-trøya nettopp i Tromsdalen.

Blir jo nesten som Europacup når kampen går i Tromsdalen? Hva med kamper mellom TIL og TUIL?

- Vi var jo i samme divisjon i 2002. Da spilte jeg begge seriekampene. Både på Alfheim og i Tromsdalen. Og så har det jo vært noen cupkamper. Jeg tror nok at jeg i de fleste av disse oppgjørene spilte for TIL. Jeg kan ikke huske at jeg spilte noe særlig med obligatoriske kamper for TUIL mot TIL. Men jeg var jo daglig leder i TUIL da vi spilte cupkamp på Alfheim i 2007. Vi ledet 1-0 og Sigurd scorte slik at det ble ekstraomganger.

Og ekstraomgangene?

- Vi vant, ha ha, TIL vant!

Okei, Svein Morten sier "vi vant" og man er ikke sikker på om det er TIL eller TUIL.

- Ja, jeg ble nesten litt schizofren nå.

Litt morsomt med kamper mot TUIL i stedet for å sykle til Bodø for å spille kamp?

- Jeg tror jo at TIL vil kjempe mer mot Bodø/Glimt i fremtida enn mot TUIL. Men det gjøres en veldig god jobb i Tromsdalen nå. Og det anlegget de har fått der borte er kjempebra.

Noen refleksjoner om det å besøke klubber i Europa son sportssjef og ansatt og ikke som spiller?

- Jeg har jo vært både i Liverpool og Manchester United i forbindelse med Isak-saken og fikk ganske god kontakt med begge de to klubbene og de menneskene som var der. Og det som er interessant i det å møte ledere fra slike gode klubber er at de er veldig OK som folk. Og det synes jeg også gjenspeilte seg når vi i 2013 spilte gruppespill og møtte Besiktas, Anzhi, Tottenham og Sheriff som nå gjorde det veldig bra mot Real Madrid. Det var stort sett veldig åpne og okei folk i disse klubbene. Man kunne kanskje se for seg at de skulle oppføre seg litt som om de føler seg ovenpå, ja litt hoven. Men slett ikke. Og de er ofte veldig nysgjerrig på Tromsø, og at det finnes en klubb her oppe i nord. Da Manchester United var i Tromsø med han som nå er en av de øverste lederne der - han tok vel over som leder for sporten der - så tok jeg han med til Telegrafbukta og han var bare helt over seg over hvor flott det var og en sånn flott dag.

- Det er utrolig flott å møte disse folkene. Og det man ser, og som vil være viktig for TIL i fremtida, skal man ta med seg, at man er nysgjerrig på hvordan folk ute i Europa løser ulike saker. At man ikke tror at man sitter på alle svarene inne i egen klubb.

Så litt fotballminner. Deler av dette er fra et intervju i fjor:

Hva er dine første minner fra det å være på sidelinja på en fotballbane og se andre spille? Hvor var det? Hvem var det som tok deg med?

- Mitt sterkeste minne var nok å se juniorlaget til TUIL spille NM-cup mot lag sørfra på kunstgresset i Tromsdalen. Jeg var vel 13 år. Syklet alene til banen. De spilte seg helt til finalen og møtte Odd med Erik Pedersen (https://statistikk.til.no/spiller/erik-pedersen). Mange av disse ble senere mine nærmeste kompiser. De viste at alt er mulig. Jeg ble veldig inspirert.

Har du noen spesielle minner fra den tida da du var svært ung fotballspiller? Var sidelinja oppmuntrende??

- Jeg har en følelse av (vet ikke om dette er rett...) at folk som så fotballkamper på Alfheim og på TUIL arena rundt 1990 generelt var mer positiv og entusiastisk. Kanskje hadde dette med at toppfotball ennå var ganske ferskt i Tromsø. Folk hadde ikke så høye forventninger og blei lett entusiastisk hvis vi - laget - viste offensive takter mot søringan. Å være en del av noe er det vi alle ønsker. Vi mot dem.

Er det noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida da du var liten/ung spiller?

- Jeg likte veldig godt Jan Viktor Nilsen (https://statistikk.til.no/spiller/jan-viktor-nilsen) som spilte på TUIL. Brukte å få med meg kamper han spilte. Han spilte senere for Mulhouse i Frankrike (https://www.mulhouse.fr), TIL og Mjølner (https://fkmjolner.no/).

For en aktiv spiller så er vel sidelinja ikke akkurat en drømmeopplevelse. Det forbindes jo gjerne med benkeslit eller å være så langt ute som på tribunen. Men har du noen gode minner som tilskuer på Alfheim før du tok overgang til TIL?

- Jeg brukte å gå på ståtribunen mellom 88-91, mens jeg ennå spilte på TUIL. Selv om det var ståtribune og frie plasser, var det alltid lett å finne sin plass blant et fast gjeng som stod på samme plass. Vi brukte også å komme tidlig for å se litt på oppvarminga og høre på TIL-kassetten som var fast takst på høyttaleranlegget før hver hjemmekamp. Når jeg tenker tilbake på dette, tenker jeg på hvor viktig atmosfæren på tribunen er. Det å kjenne på samhold og flire av artige kommentarer. At denne atmosfæren er en viktig del av kampen. Å være en del av noe er det vi alle ønsker. Vi mot dem.

Noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida?

- Jeg så veldig opp til Bjørn Johansen (http://statistikk.til.no/spiller/bjorn-johansen) som spilte på A-laget til TIL som 17-18 åring og ofte var av de beste på banen. Han var en inspirasjon for oss som kom senere. Jeg var så heldig at jeg fikk spille med Bjørn i mange år.

Tilbake til mer alvor, kanskje? Du ler når jeg nevner det med å få sparken, men det var vel en litt tøff bølgedal?

- Ja, jeg tror vel at hvis man dukker ned i media og ser hva som stod der på den tida i 2020 så ser man vel at jeg selv sier at det var uventet og ting som jeg på en måte ikke satte pris på. Men for min egen del så gikk jeg veldig fort videre. Og jeg sa vel også at dette er en av mekanismene innenfor fotball. Og jeg aksepterte at mitt liv innenfor fotballen har vært hele livet og hvis man rykker ned så må man være innstilt på å ta de fotballmekanismene som kan finne sted. Så kan man selvfølgelig si: var det rett at det var akkurat jeg som skulle settes i den situasjonen? Det kan man diskutere til evig tid. Men jeg aksepterte at fotballmekanismene er sånn og at man kan ta en konsekvens av at vi rykket ned. Og det sa jeg da, og det står jeg enda for. Men så var det jo de samme som spurte meg om å komme tilbake, så jeg tror nok at de så at jeg hadde en type erfaring som de ville ha med videre.

- Da jeg måtte gå så var jo jeg veldig opptatt av å ikke brenne noen broer. For meg var det ikke personlig. Også når jeg hadde sportssjef-rollen så tok jeg ikke ting personlig når det var kritikk. Jeg så på det som en del av rollen. Jeg hadde et godt forhold til folk i TIL likevel, og da var det også greit å begynne på igjen. Og når jeg fikk begynne på igjen så er jeg jo nå glad for at jeg kan få forlate på en ordentlig måte.

- Jeg brukte jo muligheten til å starte på noe eget da jeg måtte gå i 2020. Jeg har to lidenskaper, der det ene er fotball. Nei, ha, ha, jeg har hatt mange lidenskaper så det blir feil å si to. Men ihvertfall hvis jeg skulle se på noe som jeg kunne jobbe innenfor så er det bare to. Jeg har jo vært ufattelig glad i musikk, men jeg har aldri sett for meg at jeg kunne jobbe i musikkbransjen. Og jeg har jo også vært glad i kunst og kultur, men heller ikke der har jeg sett for meg et liv innenfor det. Derfor ble det vin og jeg er glad for at jeg våget å ta det steget.

Veldig glad i musikk, sier du. Favoritt - band eller artist?

- Det er så mange. Men før Norge stengte ned så var jeg jo på Cure-konsert på Øya. De turnerte jo med gamle sanger da og det var jo fantastisk artig. Det var sommeren 2019.

Man kan kanskje få kurert det meste ved å spille litt Cure? Men nordnorske artister?

- Hører en del på Róyksopp.

Last og brast med klubben i over 20 år?

- Ja, jeg var spiller i 12 år. Og 7 år som sportssjef. Og så dette året her. Jeg var jo også analysesjef i to år.

Mer enn halvparten av livet?

- Ha, ha. Jeg er jo femti, men jeg runder jo gjerne litt oppover på årene på Alfheim. Og når vi tar bort de der første årene da jeg stort sett bare lå i ei seng så får du det vel til å gå opp?

Musikk, vin, fotball og kunst. Men med den adressen din så skulle man jo tro du var forpliktet til å skrive et bokverk eller to?

- Jeg har en gang vært inne på tanken om å skrive ei bok. Og det ville være ei bok om det å være trener i barnefotball. Nå er jeg faktisk trener for TIL Jenter 13 der datteren min spiller. Og jeg har vært trener for min sønn hele veien. Så den største ekspertisen jeg har er vel det å være breddefotballtrener. At det ikke har blitt noe bok skyldes vel for det første at jeg ikke er så god på å skrive. Og for det andre så har jeg vel ikke enda sett på det som en helt genial idé.

Da vi snakket sammen i 2020 så var vi innom temaet "frem og tilbake over brua". For enkelte er det en lang vei. Men etter at du da sluttet i TIL i 2020 så begynte du som lærer i Tromsdalen?

- Ja, jeg jobbet på Tromsdalen Videregående skole. Hadde aldri jobbet der før, men jeg gikk jo selv på den skolen en gang. Der underviste jeg i fotball. Til TIL spurte om jeg kunne komme tilbake igjen i en annen rolle enn før.

- Jeg tror det var bra å være en tur over der og jobbe som trener for ungdom. Først og fremst når TIL kom på banen så handlet det vel 50% på min erfaring fra før der jeg jobbet med trenere, jobbet tett på sporten og den erfaringen jeg har fått gjennom et helt liv i fotballen. Og de ville bringe det inn i klubben igjen. Og så var vel de øvrige 50% det at de visste at jeg kom til å ta tak i det å jobbe med mennesker. Det å jobbe med spillerutvikling i TIL og spillerutvikling generelt handler ikke bare om å utvikle spillere, men også å utvikle mennesker og det har vi hatt stort fokus på. Det er det jeg har jobbet mest med det året jeg nå har vært i TIL etter at jeg kom tilbake.

- Sånn som hos oss der vi har et akademi så kan det fort bli til at vi snakker om fotballferdigheter, det å lære seg å ta imot ballen, det å slå ordentlige pasninger, det å skyte og det å heade og sånt. Og man kan også fort begynne å snakke om taktikk og om det å være på rett plass. Men fotball er et lagspill og det er så mange mentale ingredienser i fotballen at hvis man ikke tar med det som henger over skuldrene, det som går fra nakken og opp hodet så vil man ikke klare å utvikle hele fotballspillere. Det er det som har vært mitt fokus det her året.

- I den andre 50-prosenten så snakker vi om at jeg har kunnet gi råd med bakgrunn i den erfaringen jeg har. Som en ressurs for klubben og han Morten Giæver og utviklingsavdelinga på de erfaringene vi har gjort oss før. Først og fremst har jeg jobbet med trenerne i akademiet. Og alt jeg har hatt med A-laget og det teamet der har vært mer uformelt som i en uformell kaffeprat. Jeg har ikke hatt noen formell rolle i forhold til A-laget.

- Da jeg snakket med deg sist og den tida jeg var i da så satte jeg jo igang en plan for å starte noe eget og fikk med meg Erik Ringberg på det. Vi klarte jo å komme ganske langt på det året der før jeg startet i TIL igjen. De planene ligger der og vi har skrevet kontrakt med Vervet om å starte en vinbar der. Det kom jo litt klønete ut i forrige uke med omtale som "på vei ut" og overskriftene lignet litt på det som ble skrevet sist jeg sluttet i TIL. Men hvis man leste artikkelen så var det jo bedre. Jeg er på vei ut av egen og fri vilje. Da TIL kom på banen og spurte meg før dette året så var jeg jo helt åpen på våre planer for den vinbaren. De ville at jeg skulle være her rundt omkring et år for å legge igjen litt av mine erfaringer etter at jeg har vært i TIL i over 20 år som spiller og leder. Og jeg har vært nesten hele livet mitt i fotballen. Jeg har et veldig stort nettverk i fotball-Norge og i enkelte europeiske land. Det å kunne bidra med erfaringene og det nettverket var viktig både for meg og klubben.

- Jeg har veldig stor tro på det Øyvind gjør og det han har bragt inn og det han tenker om fremtida. Han er ikke redd for å høre på og bruke de ressursene som er der. Han har jo vært et friskt pust inn i klubben og har vært veldig utviklingsorientert. Han kan jo også fotballmekanismene. Det første han grep fatt i var jo at vi, for en by som Tromsø, må ha bedre treningsfasiliteter på vinterstid. Det er veldig bra at det kom inn en leder som ser de viktige tingene i forhold til sporten. Det er det vi skal leve på. Vi må være best på det å trene og vi må være best på å finne de rette spillerne. Det ser Øyvind og samtidig har han litt kommersiell tenkning som jeg tror vil være bra for klubben. Jeg har altså veldig stor tro på det. Og samtidig så er Gaute en veldig bra fotballtrener og man har et nordnorsk team. Nå er jo fotballen et område der det er vanskelig å spå om fremtida, men jeg håper at man får litt tid til å bygge noe på nytt.

Samtidig som du underviste på videregående så tok du jo selv en utdannelse som ikke akkurat kan kalles tradisjonell?

- Ja, og på grunn av corona så ble jo ting utsatt så jeg holder faktisk på med eksamener nå og jeg har min siste eksamen på sommelierutdanninga i november. Det er norsk utdanning som har tilhold i Oslo, men som samtidig har samlinger i Tromsø. Det er som et fullt halvtårs studium som tas over ett år.

Sommelierutdanning må jo være ganske så vanskelig. Vi er vel der i det daglige at vi ikke bruker luktesansen så flittig?

- Ja, det kan være vanskelig. Jeg hadde en smaking i går med en gruppe som hadde engasjert meg og da snakket vi mye om oppmerksomhet og lukt. For det betyr mye at man er oppmerksom og tenker over hva ting lukter som. Om det er sitron, et eple, de ulike fruktene, ulike sorter bær, krydder og sånn. Det er kanskje noen som har ekstra evner til å gjenkjenne ulike dufter. Jeg har kanskje ikke ekstra evner, men det er utrolig hva man kan lære seg om å lukte.

En gressbane og en kunstgressbane lukter jo forskjellig. Rosenborg sa jo de hadde spilt på San Silo stadion?

- Ha, ha. Jeg savner veldig lukta av en god gressbane. Jeg savner gressmatta på Alfheim. Men samtidig så tror jeg aldri at TIL kommer dithen at de skal anlegge naturgress igjen sett ut fra hvor vi bor. Men tenk på det at man klarte i mange perioder og ha en av de beste gressbanene i Norge. Det sier også litt om de som var i front da, altså Wilhelmsen-guttene, Åge Fossum og mange av de som var sammen med dem i og rundt klubben. At de våget å bringe frem ting som det ikke nødvendigvis var naturlig for Tromsø å gjøre.

- Et poeng som jeg har snakket med Skjalg Andreassen om er at TIL var en av de første klubbene i Norge som fikk et ekte fotballstadion, altså uten løpebane rundt. Det var vel HamKam, Brann og TIL og kanskje noen til som var tidligst ute. Lerkendal hadde jo løpebane mye lenger. Sånn var det også i Kristiansand. Og samtidig så var TIL en av de første klubbene som hadde varmekabler i gresset. Vi hadde jo grønn bane i april på Alfheim. Skjalg kan jo mye om TIL og historien til TIL og har skrevet bok om TIL.

Du savner gressbane, men vil du også savne den måten du har jobbet på siste året når du går ut av døra?

- Ja, det kommer jeg garantert til å gjøre fordi det her har jo vært livet mitt. Jeg var jo på Alfheim i dag, lørdag, og så kamp. Og jeg er jo også en fotballnerd. Jeg elsker jo å se spillet, spesielt live. Jeg kommer til å savne det veldig mye, men så er det jo sånn at jeg har valgt en vei der jeg skal gjøre noe nytt og stå på egne bein der jeg skal eie og utvikle noe. Jeg står for det valget og kommer garantert til å savne Alfheim Stadion og det å være blant ungdom og kjenne på den fantastiske energien som de unge spillerne i TIL har.

Du gleder deg til kamp?

- Ja, jeg gleder meg til kamp. Og sponsorene er tilbake i losjen og Trond Steinar har bedt meg intervjue Gaute der. Det blir fint å være tilbake med mer publikum.

- Det å skape noe innenfor fotballen, det er en bragd hvis man klarer det. Det krever veldig mye, og det å mene ting om det er mye lettere. Å skape krever også langsiktig jobbing. Se på Kjetil Knutsen. Det var vanskelig det første året og de holdt på å rykke ned. Og det er små marginer. Da vi rykket ned i 2019 så hadde vi mange skader. Simo, som var en god trener, var frustrert og vi tapte nesten på målstreken. Tapte mot Stabæk og Sarpsborg gikk forbi oss. Små marginer og ut fra det kommer det fort mange som mener noe om fotball.

Helt på tampen, kan du trekke frem noe gullkorn fra The Cure?

- Boys don't cry.

God kamp.

- Ja, god kamp. EYA TIL.

Kampen TIL - Haugesund

Gutan presser på fra start. Knappe kvarteret er gått når de får sin første sjanse. Tomas serverer til Niklas, men avslutningen går dessverre rett på keeper. Hele tiden er det Gutan som har ballen mest. Og Jacob har svært lite å gjøre. Kanskje han kaller det en litt kjedelig dag på jobb?

Førsteomgangen er omtrent halvspilt da Runar dyttes i avslutningsøyeblikket. En situasjon som kunne blitt belønnet med straffespark. 27 minutter er gått når Sakarias alår et frispark som er perfekt adressert til Christophe. Headinga hans går via en Haugesundspiller og i mål. 1-0. Yes.

Knappe fem minutter senere får vi se et herlig teamarbeid. Ruben slår til Eric som sender kula videre til Tomas. Han legger inn til August og unggutten sørger for 2-0. Ellevill jubel på tribunen.

Det var ikke særlig mye Haugesund stilte opp med før pause. Deres første egentlige sjanse er på en corner etter ca 36 minutter. Men de klarer ikke utnytte den.

Bortelaget er litt mer med på notene i andre omgang. Uten at de skaper noe stort. Gutan har nok en solid sjanse omtrent ti minutter ut i omgangen. Men neida. 2-0 blir resultatet. Absolutt godkjent. Den herlige følelsen med tre poeng krones med feiring på banen og en aktiv Magnus som festarrangør med ropert.