Spennende funn i Baptistas doktorgrad

TILs tidligere assistenttrener, Ivan Baptista, forsvarte i forrige uke sin doktorgrad ved UIT. Gjennom hans forskning, er det avdekket funn som er interessante for en fotballklubbs treningshverdag.

Annonse:

Ivan Baptista forsvarte forrige uke sin doktorgrad ved UIT, der temaet blant annet var hvilke fysiske krav som stilles til spillere i de ulike posisjonene på banen. Gjennom bruk av teknologi, har Baptista funnet ut at det er stor forskjell mellom ulike posisjoner i hva som kreves av løping, sprinting, og vendinger. 

Baptistas doktorgrad gir en ny innsikt i det arbeidet som kreves i de ulike spillerposisjonene. Derfor bør man også treningsuken tilpasse bedre og bli mer individ- og posisjonsspesifikk. 

-En angrepsspiller ser ut til å ha den mest fysisk krevende spillerposisjonen i kamper slik Tromsø IL spiller, mens en midtstoppere har en mindre fysisk krevende posisjon, forklarer Baptista til UITs eget kunnskapsmagasin Labyrint

Portugiseren peker på at det i dagens fotball brukes for liten tid til posisjonsspesifikk trening. Gjennomgående er treningen lik for alle, det betyr at alle gjør de samme øvelsene.

For mye fokus på start og stopp

Funn tyder også på at det i fotballen fokuseres for mye på korte løp med fokus på akserelasjon og nedbremsing . Det kan være korte spurter over 10-15 meter og ulike øvelser med ball. 

 

 Et eksempel på en populær treningsøvelse, er småbanespill i ulike varianter. 

-Bruk av småbanespill er en fin øvelse, men til sitt bruk. Hvis det blir det dominerende gjennom en treningsuke, vil en del spillere ikke få trent nok på de aksjonene som kommer i en kamp. For eksempel må en back forberede sin muskulatur på sprinter på 60-70 meter, slå innlegg og kanskje sprinte tilbake de samme 60-70 meterne. I visse perioder av kampene må dette repeteres ofte og da bør man ha vært gjennom dette i løpet av en treningsuke. Skal en back være i stand til å levere det antall sprintmeter som laget trenger i kamp, er ikke overforbruk av småbanespill den rette medisinen, sier Baptista. 

Hans forskning viser at enkeltspillere ikke får trent nok på det som er relevant for dem i en kamp.

-En kantspiller/vingback idag, gjennomfører kun rundt 60% av de høyintensive løpene i kamp gjennom en treningsuke. Disse spillerne er dermed ikke godt nok forberedt til kamp. De resterende 40% belastning som skal ut i kamp, er dermed ukjent for kroppens muskulatur. Det øker også risikoen for skader. En midtstopper derimot, går gjennom for hard belastning i forhold til det som skal leveres i kamp. 

Ivan Baptista mener at fotballen må bli flinkere til å legge til rette for mer posisjonsspesifikk trening. 

-En midtstopper skal ikke, ifølge analyser, levere like mange høyhastighetsløp som for eksempel en back eller angrepsspiller. Dermed trenger ikke midtstopperen å trene like mye på dette i løpet av uken. Istedet kan han eller hun bruke mer tid på teknisk og taktisk trening. 

Portugiseren understreker at fotballspillere på ingen måte er dårlig trente, men at det ser ut til at det kan fokuseres mer på kampspesifikk trening. 

Trening må tilpasses formasjon i kamp

Et annet funn viser at et lags formasjon påvirker de fysiske kravene i de ulike posisjonene på banen. Om en trener velger for eksempel 4-3-3 eller 4-4-2, så har det mye å si for de ulike spillerne. Treningen bør dermed legges opp etter hvilket system laget har tenkt å spille i. 

-Å utvikle treningsprogrammer for å legge til posisjonsspesifikke belastninger til spillerne, mens du tilpasser øvelsene i henhold til lagets spillestil, kan være en nyttig metode for trenere å bruke for å utvikle treningskvaliteten og følgelig spillernes kampprestasjoner, sier Ivan Baptista til Labyrint

Ivan Baptista peker på at en fotballkamp har noen avgjørende faser i kampforløpet. Ofte er disse fasene kampavgjørende og spillerne må være forberedt på det. 

-Jeg kaller det for en "worst case scenarios". Det er de minuttene der kampen står og vipper og det er mye som skjer. Slike perioder er ofte trøttende for spillernes muskulatur fordi de er involvert i mange og gjentakende aksjoner. Selv i slike perioder kreves det at det leveres sprinter over mange meter, vendinger, taklinger osv. Slike "worst case scenarios" er viktig at en spiller er trent for og det er ikke alle posisjoner som utfordres nok på det i treningsuka.  

Ny teknologi

Førsteamanuensis ved Idrettshøyskolen UIT, Svein Arne Pettersen, har ledet fotballprosjektet som Baptista har vær en del av. Han sier at Baptista, sammen med informatikkmiljøet ved UiT ledet av professor Dag Johansen, har vært med å utvikle ny teknologi som er til hjelp for trenere i fotballklubber. 

-Ivan har sterk kunnskap når det kommer til å anvende teknologi i det daglige treningsarbeidet. Selv om du har teknologien på plass, så må man også kunne tolke og anvende resultatene i praktisk treningsarbeid, sier Pettersen. 

Tromsø Idrettslag ønsker å takke Ivan Baptista for at vi har fått lov til å være en del av dette spennende arbeidet. Ivan har i tillegg til å jobbe med doktorgraden også hatt en vital rolle i trenerteamet de siste to sesongene. Baptista er en kunnskapsrik og hardtarbeidende fagperson. Vi gratulerer han så mye med doktorgraden og han ønsker han lykke til videre i sin karriere. 

 

 

 

 

 

Annonse fra Obos-ligaen: