Mye positivt å bygge videre på

Thore Danielsen er tilbake på tastaturet. Her er hans betraktninger etter Brann-kampen.

Det finnes mange historier om Bergen og bergenserne. Noen av de er kanskje sanne. Knutsen og Ludvigsen beskrev stedet som «vått og kaldt og regnfrakk over alt». Ruben Yttergård Jenssen sa jo at han og familien stortrivdes i Bergen. Så på sett og vis må det jo finnes levelige forhold også der. Selv har jeg jo, som mange andre nordfra, aner fra hanseatene så man skal vel ikke se bort fra at man kunne trivdes der et øyelokk eller ti. Ihvertfall hvis man var der for å bivåne en seier til TIL.

Finnes det en eneste innfødt bergenser som hadde sett for seg at Brann noensinne skulle ligge nederst på tabellen? Neppe. Finnes det en eneste innfødt der mellom de syv fjell som forventer noe annet enn seier på Stadion? Neppe. Selv ikke mot TIL. Men nystemt eller ustemt går fotballen sin skjeve gang. Og ekspertene snakker om at ingen har unngått nedrykk når de har hatt bare 5 poeng etter 12 runder. Gutan har 4 poeng mer og en kamp mindre spilt. Men det betyr også at man begynner å bli litt i poengnød for nå må man ha mer enn ett poeng i snitt pr kamp for å overleve i ligaen. Alt ligger altså til rette for en kamp der begge lag bør gi alt for å få med seg alle tre poengene.

Annonse:


NRK har jo dratt seilskipet «Statsraad Lehmkuhl» nordover fra dets hjemmehavn i Bergen og mens det skipet er i Senjahopen er Gutan klare til kamp i Bergen.

Mang en artist nordfra har brukt Bergen som base og hatt suksess. Bjørn Vassnes og Turid Pedersen dro igang Nøkken der. Godgutten Yngve Moe (RIP) var der som bassist i DWAS. Og Röyksopp oppstod i Bergen da kameratene Berge og Brundtland møttes der. Jeg våger den påstanden at for tilhengere av røde og hvite drakter så har disse gitt oss musikk som gjør enhver mer glad enn det melankolikeren Eggum har fått til.

Ski- og Fodboldklubben Brann ble stiftet 26. september 1908, men har de noensinne gjort seg bemerket innen vinteridrett? Der stiller jeg ihvertfall helt blank. Som smått fotballinteressert tilbake i forrige årtusen husker jeg kun fotballnavn som "Kniksen" og "Pesen". Førstnevnte regnes som en av tidenes beste mannlige fotballspillere i Norge og har fått Kniksenprisen oppkalt etter seg.

Men en og annen spiller nordfra har vært innom Brann. Og TIL har jo også hentet spillere derfra, som f.eks. Simen Wangberg.

Så gjøres det klart for kamp og det blir vel for Gutan et gjensyn med Ruben Kristiansen (født i Bodø) som spilte for TIL 2012-2014. Og et gjensyn med Robert Taylor som spilte for TIL 2018-2019. La oss håpe at det ikke er et gjensyn der det er i hjemmegarderoben at jubelen står høyt i taket etter kampen.

Brann er vel ingen solid hjemmefavoritt? Før kampen hadde de et snitt på 0,8 poeng pr. hjemmekamp. Mens TILs poengsnitt borte var 1,14. Og slik ser det allerede fra start ut til at TIL faktisk skal hente med seg noe fra Stadion. Til tider er det 21 spillere på Branns banehalvdel og det er vel mer enn en kommentator som strever med å finne en større plan i Branns spill. Derfor er det ikke helt ut av det blå at Kent-Are setter inn 0-1 etter 17 minutter. Før det har TIL vært farlig frempå flere ganger.

Men det er vanskelig å trenge gjennom et lag som ligger så langt bakpå. Etter knappe 40 minutter har TIL en dobbelsjanse etter et hjørnespark, men Håkon Opdal er på den headinga fra Ruben like under tverrliggeren. Det er vel det nærmeste man kan notere i boka som målsjanse. Og Brann produserer null - inntil de på overtid i første omgang får et hjørnespark. Hvem andre er på bakerste stolpe og serverer Bamba enn Robert Taylor. 1-1 til pause føles ikke helt ut som rettferdig.

Det er TIL som vil mest og har ballen mest i størstedelen av andreomgangen. Like før slutt kjører Tomas et Totland-show på kanten men det lykkes ikke for Gutan. Ett poeng føles nok som dårlig uttelling slik kampen ble. Men vi tar det vi får og jeg vil tro trenerteamet så mye positivt som det kan bygges videre på.

Annonse fra Eliteserien: