- Æ e blitt oppriktig glad i TIL

Tromsø IL feirer 100 år i 2020. I den forbindelse ønsker vi å høre deres historier.

Annonse:

Ønsker du å dele din #TILhistorie med oss?

Vi er på jakt etter de gode historiene fra dere. Du bestemmer selv innholdet. Det kan være en minneverdig opplevelse, kamper du har sett, hvorfor du ble TIL-supporter, spillere du har møtt osv osv. 

Alt mottas med takk. Send ditt bidrag til [email protected] og skriv #TILhistorie i emnefeltet. Vi deler deres historier slik at andre også kan få glede av det.

Dagens bidrag kommer fra Yngvar i Svolvær. Han forteller om sitt forhold til klubben og lange kjørerturer fra Lofoten til Alfheim. Takk til Yngvar og hans familie for et flott bidrag.

 

Mitt TIL

Første halvdel av 90-tallet studerte jeg i Tromsø. Som meget fotballinteressert, frekventerte jeg Alfheim nokså hyppig. Men jeg var ikke å betrakte som noen fanatisk supporter, mer en engasjert tilskuer. Jeg hadde sågar et annet favorittlag (kledt i rødt, med base i Hordalands største by).

Det sies at man kan skifte kone, men favorittlaget, nei det går ikke an å bytte ut. I mitt tilfelle stemmer det ikke. TIL har nå i et snaut tiår vært favorittlaget mitt, med stor F.  I takt med utviklingen av den moderne fotballen, har jeg i stadig økende grad mistet interessen for fotball spilt av overbetalte milliardærer uten noen slags tilhørighet med klubben de spiller for.

Det er nok rett å si at jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert i fotball. Dette har mine to eldste sønner, tvillingene Mads og Espen arvet (heldigvis … og dessverre). 

Selv har jeg vært på mange stadioner og sett massevis med kamper i inn og utland (nevner her for eksempel studieår i Glasgow som forsterket mitt allerede sterke forhold til Celtic. Har sett mange kamper på Celtic Park). Jeg har vært på Highbury, sett Hertha Berlin på Olympiastadion, Portsmouth på Fratton Park, Chelsea på Bridgen, Man City på Maine Road, Charlton og Leyton Orient. +++ 

Sammen med tvillingene har jeg vært på Fredrikstad stadion, vi har feiret bursdag, samt forlatt bryllupsfest, for å se Babelsberg 03 spille treningskamper på Karl Liebknecht stadion i Potsdam, vi har vært sammen på Ullevål, vi har sett Arsenal vinne og tape på Emirates, vært på Sarpsborg stadion, sett Brentford tre ganger på Griffin Park, vært på Brann stadion og Stadion an der Alten Försterei i Berlin. Sammen har vi sett Fulham på Craven Cottage, QPR på Loftus Road. Vi har opplevd West Ham på Upton Park, AIK på Råsunda, Hammarby på gamle Søder stadion i Stockholm.

yngvar svolvær 2

…. Men aller finast har vi det når turen går nordover, tell Tromsø og Alfheim. Da kjøre vi i bil, i seks tima gange to. Sånn ca. 5 ganga i året. På de turan har vi det bra, om vi no drar bære vi tre, eller sammen med andre. Det føles veldig naturlig og logisk å gjøre dette, i og med at æ e halvt tromsværing (mor fra Sørreisa, der æ hadde mine barndomsferia). Vi snakka godt sammen i bilen, om både TIL og andre ting. Når vi nærme oss byen sætt vi alltid på Turdus Allstars og Gutan med stil («Kor blei dæm av, dæm som grunnlaget la, vårs barndomshelta, jobbe alle i Brødrene Harila.»JJ).

- Klubben betyr mye for mæ. Kanskje mer enn sunt e.

— Yngvar Arntsen

Fotball e på sitt vakraste når man ser ka det betyr å utlikne til 1-1 hjemme mot Sarpsborg 08 eller Kristiansund, eller når Gutan holde unna mot Rosenborgs stormløp på stillinga 1-0. Gjerne i sludd, med stillongs + ullundertøy på. Det føles sterkast med TIL-skjerfet spent over hodet tell tonan av Hjertet mitt har æ i Tromsø.

Ikkje når en av elleve utenlandske spællera på Arsenal, Chelsea, United og co. kysse klubbemblemet den eine uka, førr så å ta selfie i drakta tell erkerivalen den neste.

Æ har kommet frem tell at det må komme av at æ føle tilhørighet på Alfheim. Æ føle mæ hjemme der (på tross av at vi bor i Svolvær). Æ e blitt oppriktig glad i TIL.

Klubben betyr mye for mæ. Kanskje mer enn sunt e.

 

Yngvar Arntsen, Svolvær

Annonse fra Obos-ligaen: